Det kunne blitt skrevet så mye, men også så lite. Jeg vet ikke helt hvor å begynne.. For ordenes betydning kan snevre inn helheten men også kan skape en utvidet opplevelse.. muligens. Jeg håper ordene ikke trenger å gi noen svar, men heller åpne rom for hver enkelt persons opplevelse.
Det er kanskje slik jeg kan starte hva jeg ønsker å dele. Gode hilsener, Katarina
Yoga for meg er en del av den poetiske reisen av å være et levende, pustende og følende menneske. I samspill med omgivelsene og opplevelser, kan jeg anerkjenne at jeg og vi, med min og våres puls og pust, er en del av helheten. Jeg minnes på at ved å nære de indre kvalitetene med gode intensjoner, kan jeg også møte de ytre kvalitetene som livet byr på for oss, med gode intensjoner.
Jeg liker å se for meg at vi gjennom yoga kan praktisere fred i verdens hage. I verdens navle, også metaforisk i oss selv. At yoga kan være øyeblikket hvor vi sammen kan lytte og se med dybde, sanse og berøre fra, til og med et medfølende hjerte.
Å undervise yoga føles ut som en gave i å dele noe som står meg nært, til flere. I møtet med mennesker gjennom yoga kan jeg oppleve at refleksjoner kan oppstå, og at varme som er tilstede kan utfoldes og forsterkes i samspill med en eller flere. Det å utforske sammen, hva som gjør oss godt, invitere til livet intuisjonen og refleksjonen, som en del av formen. Det finnes så mye visdom i den somatiske kroppen, den poetiske og den spirituelle kroppen, hver og en av oss er og bærer. Å dele rommet for bevegelsen sammen, i alt det som er, det er en stor gave. Det er hva som betyr noe, ikke mindre og ikke mer.